De første bosetningene fant sted omkring år 7000 f.Kr. i blant annet Konya, hvor der er funnet spor etter urbefolkningens hus, helligdom og skulpturer. Disse bosetningene regnes for å være blant de aller første i verdenshistorien.
Gammel tid: 7000 f.Kr. - 130 f.Kr.:
De første bosetningene fant sted omkring år 7000 f.Kr. i blant annet Konya, hvor der er funnet spor etter urbefolkningens hus, helligdom og skulpturer. Disse bosetningene regnes for å være blant de aller første i verdenshistorien.
Omkring år 2250 f.Kr. innvandret hattitterne østfra og ødela urbefolkningens boplasser på deres vei. Deretter følger blant annet hittitterne, skytherne, Alexander Den Store og diadokerne. Flere ulike riker oppstår og faller etter tur.

Det Romerske Rike: 130 f.Kr. - 323 e.Kr:
En periode med rundt 400 års romersk dominans starter da den første romerske provins opprettes i Efesos, og Apostelen Paulus grunnlegger de første kristne menighetene. Kristendommen blir imidlertid først tillatt i år 313.
Rundt år 115 f.Kr. oppnår romerriket sin storhetstid, med blant annet erobringen av Armenia.

Det Byzantinske Rike: 323 - 1453:
I år 330 gjøres Byzans til hovedstad og får navnet Konstantinopel. I år 1071 blir byzantinerne slått av en tyrkisk stamme ved navn seldsjukerne, som dermed overtar makten over Anatolien.
Omkring år 1096 starter europeiske riddere sitt korstog. Dette skal senere vise seg å bli avgjørende for det byzantinske rikets fall.
I år 1204 blir Konstantinopel erobret og plyndret av korsridderne på deres fjerde korstog. 50 år senere gjenvinner imidlertid Byzantinerne byen, og holder makten over byen frem til år 1453.

Det Osmanske Rike: 1302 - 1919:
Sultan Mehmet II inntok Konstantinopel og innlemmet byen som hovedstad i det osmanske rike.
Omkring år 1550 opplever det osmanske rike sin storhetstid under Sultan Süleyman den Prektige med erobringene av Bagdad, Kairo og det sydøstlige Europa, samt byggingen av flere storslåtte bygg og monumenter, konstruert av arkitekten Sinan.
Fra slutten av det 16.århundrede svekkes riket gradvist, større og større landområder må oppgis. I 1878 går Tyrkia bankerot og får tilnavnet "Europas syke mann". Et uttrykk som er blitt brukt inntil for ganske kort tid siden.
I 1914 og første verdenskrig går Tyrkia med på tyskernes side. Landet må kapitulere i 1918, deretter opprettes det en nasjonalforsamling.