Det nye og moderne Tyrkia så dagens lys i 1923, da den tidligere militærattaché og general Mustafa Kemal hadde ledet de tyrkiske styrker til seier over grekerne og dets allierte, deriblant England, Frankrike og Australia.
Det nye og moderne Tyrkia så dagens lys i 1923, da den tidligere militærattaché og general Mustafa Kemal hadde ledet de tyrkiske styrker til seier over grekerne og dets allierte, deriblant England, Frankrike og Australia. Mustafa Kemal omdannet snart Tyrkia til en republikk og ble selv innsatt som president. Herfra gikk det raskt. De gamle tradisjoner måtte vike, og raskt ble det klart for alle at den nye presidenten hadde ett mål klart: Å skape et moderne og handlekraftig Tyrkia etter vestlig modell.
Landets persiske skriftspråk ble erstattet med det latinske, nye landbruks-, retts- og skolereformer så dagens lys, - og som et symbol på de nye tider, ble det forbudt å bære slør og fez (rød tyrkisk hatt).
Nasjonalforsamlingen gav Mustafa Kemal etternavnet Atatürk, som betyr landsfader. Deretter innførte han obligatorisk etternavn i Tyrkia.
De mange reformer og nye tiltak krevde imidlertid også sine ofre, og mange historiebøker beskylder, med rette, Mustafa Kemal Atatürk for å ha brukt litt for hardhendte metoder overfor sine politiske motstandere, og spesielt mot det kurdiske mindretall i øst. Dette omtales imidlertid sjeldent i dag.
Mustafa Kemal Atatürk døde i 1938. Mer enn 65 år etter hans død, er der fortsatt ingen tvil i tyrkernes hjerter. Hovedgater, flyplasser og mye annet er oppkalt etter Atatürk. Hans portrett finnes den dag i dag i samtlige tyrkiske klasserom.Tyrkia har, og vil alltid kun ha én landsfader - og som navnet sier, er det Mustafa Kemal Atatürk.